Etter en lang doedperiode er det vel paa tide med litt opdatering paa bloggen.Vi var en dorey uke i Cambodia, og fikk med oss de fantastiske Angkor Wat templene, og en god del av den mindre fantastiske av landets komunistiske historie under paal pot (det gjorde sterkt inntrykk). Vi kom rett paa det khmerske nyttaaret, som innebar at alt var stengt, det som var aapent var fullbooket osv. Alt i alt var det en fin uke, men vi maatte betale litt for vaar daarlige planlegging.

Vi reiste saa til Vietnam. Saigon var en overaskende moderne og dynamisk storby, og vi koste oss stort. Hyggelig var ogsaa overaskelsen om at Vietnamesere brygger sitt eget oel "bia hoi" som nytes ferskbrygget paa gatekafeer, og koster saa godt som ingenting. Vi fortsatte til qui nhom. Det var en sovende kystby med lite turister. Det var kjekt aa komme bort fra turistmoella, men kontakten med lokalbefolkningen ble veldig begrenset ettersom de fleste kunne svaert lite engelsk, og selv med hjelp av lonely planets vietamesiske phrasebook innsaa vi at vietnamesisk slettes ikke var lett. Vi fortet oss videre fordi vi ville ha god tid i nord Vietnam. Der var planen aa kjoere moped rundt i fjellene. Foer vi kom saa langt stoppet vi i Hoi An. Byen er kjent for aa ha mange flinke skreddere. Etter litt proeving og feiling hos ulike skreddere endte Ole opp med en kjempe fin dress og en vinterjakke (som har vaert et herk aa baere rundt paa etterpaa..hehe). Siv fikk seg en kjole. Ble noen dager lenger enn planlagt i Hoi An fordi det var en utrolig behaglig atmosfaere der. Til tross for mye turister var det en laidback stemning. Ikke sjeldent endte vi opp med aa ta et par pils midt paa dagen og slaa av en prat med folka paa nabobordet. Moette et par festlige australere vi hang med noen dager. Traff dem tifeldigvis igjen i Hanoi noen uker senere. En av dem hadde da faatt en hoven taa og mente det skyldtes for mye oeldrikking..en saakalt oeltaa, hvis det faktisk er mulig?Fra Hoi An dro vi videre til Hanoi. Det var der vi tenkte aa leie mopeden og starte vaar ferd nord. Det ble desverre ikke slik vi hadde tenkt. Siv sin mage ble igjen daarlig og vi maate for hundrede gang besoeke en lege. Hadde forresten allerede vaert hos en lege i Hanoi etter at Siv brakk en taa.. Flaksen har latt vente paa seg. Legen tok masse proever og vi maatte henge rundt i Hanoi en ukes tid for aa vente paa resultatene. Dermed ble det ikke tid til noen moped tur.

Etter Vietnam dro vi til Indonesia igjen. Var litt usikker paa hvor vi ville dra, men Gili islands og Lombok var steder vi var sikre paa at vi ville innom. Lombok var fint, men litt mye mas fra selgere. Dro derfor ganske kjapt til Gili Trawangan. Der fikk Ole tatt seg dykkerlappen og Siv solt seg :) Dykkingen medfoerte imidlertid oerebetennelse hos Ole.... Saa vi ble vaerende paa dem samme Gilien en stund. Oeret er naa paa bedringensvei, men ikke helt bra. Etter aa ha utforsket alle de tre Gili oeyene dro vi til Bali i dag med "fast boat". Var en hompete og fuktig tur, men vi kom fort fram. Planen er aa vaere noen dager paa Bali foer vi drar til Bangkok. Mulig vi roemmer fra de mest turistifiserte omraadene ganske kjapt.

siv og Ole

bot

siden sist vi skrev paa bloggen har vi vaert i Cambodia og Vietnam. Det kommer mer om dette senere. Naa er vi i Indonesia naerme bestemt lombok og gili. I gaar fikk vaart foerste (og forhaapentligvis siste) moete med lovens lange arm her i Indonesia.

Forhistorien for episoden var at vi leide oss en scooter for aa lett kunne forflytte oss fra hotellet vi bodde paa, som laa 4km utenfor sentrum. Det var lite trafikk, scooteren var fin, og vi storkoste oss med fleksibiliteten sykkelen gav. Paa vei til aa levere tilbake sykkelen hadde politiet rigget seg til og stoppet alle mopedister. Noen av Indoneserne nektet aa stoppe og kjoerte forbi i en forferdelig fart, noe vi anntok var en daarlig strategi. Istedenfor stoppet vi, og ble fortalt at saa lenge vi ikke hadde internasjonalt foererkort hadde vi ikke lov aa kjoere motorkjoeretoey. Politet var imidlertid svaert hyggelige, og virket mer interessert i aa spoerre hvor vi kom fra, og praktisere engelsk konversasjon, enn aa informere oss om lovbruddet. Etterhvert ble det klart at vi kunne betale en bot paa ca 100kroner, eller moete i retten. Valget var lett!
Etter aa ha betalt spurte vi om maatte sette scooteren fra oss, men det var ikke noedvendig. Saa lenge vi hadde betalt boten var det bare aa kjoere videre (evt. til neste gang politet har kontroll)

Under en samtale med indonesere over lunchen senere paa dagen, ble vi forsikret om at boten vi hadde betalt var "good price", og de virket overasket over at vi slapp unna med en hundrings!

Saa alt i alt kom vi veldig godt fra det, ikke vet jeg men 100kr er sikkert mindre enn det koster aa faa skrevet ut internasjonalt foererkort, men vi kommer nok til aa skaffe oss det foer vi drar paa tur igjen

Siv utenfor et kinesisk raadhus/moteplass i Hoi An









Ole koser seg i en liten fiskebaat paa stranden i Vietnam.








Fiskebaater i en elv paa veien mellom Kep og Kampot.











Ole nyter usikten fra bungalowen vaar i Sihanoukville. Vi hadde veldig festlige naboer som lurte i oss massevis med risvin.









Stranden i Sihanoukville. Var fint, men litt skitten og overbefolket.

I fenslene var det utstilling av torturredskapene og bilder av alle som ble drept av Roede Khmer. Ca. 20 000 ble fengslet og kun en kom levende ut derfra.






Disse bygningene brukte roede Khmer som fengsel og toturkamre under deres regime.








National monument i Phnom Penh








Angkor Wat

Ole hulemann.....








I dette tempelet ble en av Lara Croft(?) filmene spilt inn. Roettene vokser rundt templene og gir en veldig mystisk stemning.



Ole tester ut sine spiderman ferdigheter paa et av templene i Angkor Wat. Siv maatte snu halvveis, usikker paa om hun i det hele tatt turde gaa ned igjen.

Naa har vi landet i Kuala Lumpur. Likte byen umiddelbart. Mye som skjer overalt, men samtidig ganske stille og laidback. Noen ganger lurte jeg paa om det var noe i veien med hoerselen fordi det ikke var selgere som maste og biler som tutet overalt. Foeltes litt som aa gaa med oerepropper i begynnelsen. Har brukt de foerste dagene paa aa kjoepe flybilletter videre og skaffe visum fra ulike ambassader. For foerste gang vet vi hvor vi er om en uke, tre uker og en maaned. Resten av turen er faktisk paa plass. Egentlig var planen aa dra rett til Indonesia igjen naar vi hadde faatt skaffet oss nytt visum. Da familien Tobing inviterte oss i bryllup 17. mai bestemte vi oss for aa utsette Indonesia turen litt slik at vi kunne vaere med paa det. Naa blir det derfor Kambodsja i litt over en uke og deretter Vietnam i to-tre uker, for saa aa igjen reise til Indonesia.

Ole maa ha sin daglige dose kaffe. Her paa Starbucks i Kuala Lumpur

Avskjedsmiddag med familien Tobing

Nam, nam...durian er bra...eller.. er det?

Naa har vi endelig faatt proevd durian. Luktet ikke saa vondt som forventet, men smakte rart. Var en slags hinne utenpaa hver frukt og selve frukten var litt kremaktig..... Ole sine durian raper (som det kom en del av) luktet imdlertid ikke noe saerlig...

Var utrolig deilig aa vaere i Danu Toba. Hadde en etterlengtet sloeve uke her etter masse styr med sykehus i Medan

Ole sloever i resturanten hvor vi bodde. Var et utrolig idyllisk sted.

I dette tradisjonelle batak huset bodde vi da vi var i Danu Toba. Det var en tysk dame som eide stedet. Ole og jeg var overlykkelig over brunt broed og annen kjent mat, men laerte fort at tysk mat ikke er spesielt kjent av gode grunner...

Poly (til hoeyre) bodde hos familien Tobing hvor vi ogsaa bodde i Medan. Familien er veldig gjestmilde og har alltid mye folk boende hos seg. Noen ganger opp til femten stk. om gangen..Her er vi sammen med flere av studievennene til Poly. De studerte engelsk og var veldig ivrig paa aa oeve seg med oss.

Utsikt over Nias