Etter en lang doedperiode er det vel paa tide med litt opdatering paa bloggen.Vi var en dorey uke i Cambodia, og fikk med oss de fantastiske Angkor Wat templene, og en god del av den mindre fantastiske av landets komunistiske historie under paal pot (det gjorde sterkt inntrykk). Vi kom rett paa det khmerske nyttaaret, som innebar at alt var stengt, det som var aapent var fullbooket osv. Alt i alt var det en fin uke, men vi maatte betale litt for vaar daarlige planlegging.

Vi reiste saa til Vietnam. Saigon var en overaskende moderne og dynamisk storby, og vi koste oss stort. Hyggelig var ogsaa overaskelsen om at Vietnamesere brygger sitt eget oel "bia hoi" som nytes ferskbrygget paa gatekafeer, og koster saa godt som ingenting. Vi fortsatte til qui nhom. Det var en sovende kystby med lite turister. Det var kjekt aa komme bort fra turistmoella, men kontakten med lokalbefolkningen ble veldig begrenset ettersom de fleste kunne svaert lite engelsk, og selv med hjelp av lonely planets vietamesiske phrasebook innsaa vi at vietnamesisk slettes ikke var lett. Vi fortet oss videre fordi vi ville ha god tid i nord Vietnam. Der var planen aa kjoere moped rundt i fjellene. Foer vi kom saa langt stoppet vi i Hoi An. Byen er kjent for aa ha mange flinke skreddere. Etter litt proeving og feiling hos ulike skreddere endte Ole opp med en kjempe fin dress og en vinterjakke (som har vaert et herk aa baere rundt paa etterpaa..hehe). Siv fikk seg en kjole. Ble noen dager lenger enn planlagt i Hoi An fordi det var en utrolig behaglig atmosfaere der. Til tross for mye turister var det en laidback stemning. Ikke sjeldent endte vi opp med aa ta et par pils midt paa dagen og slaa av en prat med folka paa nabobordet. Moette et par festlige australere vi hang med noen dager. Traff dem tifeldigvis igjen i Hanoi noen uker senere. En av dem hadde da faatt en hoven taa og mente det skyldtes for mye oeldrikking..en saakalt oeltaa, hvis det faktisk er mulig?Fra Hoi An dro vi videre til Hanoi. Det var der vi tenkte aa leie mopeden og starte vaar ferd nord. Det ble desverre ikke slik vi hadde tenkt. Siv sin mage ble igjen daarlig og vi maate for hundrede gang besoeke en lege. Hadde forresten allerede vaert hos en lege i Hanoi etter at Siv brakk en taa.. Flaksen har latt vente paa seg. Legen tok masse proever og vi maatte henge rundt i Hanoi en ukes tid for aa vente paa resultatene. Dermed ble det ikke tid til noen moped tur.

Etter Vietnam dro vi til Indonesia igjen. Var litt usikker paa hvor vi ville dra, men Gili islands og Lombok var steder vi var sikre paa at vi ville innom. Lombok var fint, men litt mye mas fra selgere. Dro derfor ganske kjapt til Gili Trawangan. Der fikk Ole tatt seg dykkerlappen og Siv solt seg :) Dykkingen medfoerte imidlertid oerebetennelse hos Ole.... Saa vi ble vaerende paa dem samme Gilien en stund. Oeret er naa paa bedringensvei, men ikke helt bra. Etter aa ha utforsket alle de tre Gili oeyene dro vi til Bali i dag med "fast boat". Var en hompete og fuktig tur, men vi kom fort fram. Planen er aa vaere noen dager paa Bali foer vi drar til Bangkok. Mulig vi roemmer fra de mest turistifiserte omraadene ganske kjapt.

siv og Ole

bot

siden sist vi skrev paa bloggen har vi vaert i Cambodia og Vietnam. Det kommer mer om dette senere. Naa er vi i Indonesia naerme bestemt lombok og gili. I gaar fikk vaart foerste (og forhaapentligvis siste) moete med lovens lange arm her i Indonesia.

Forhistorien for episoden var at vi leide oss en scooter for aa lett kunne forflytte oss fra hotellet vi bodde paa, som laa 4km utenfor sentrum. Det var lite trafikk, scooteren var fin, og vi storkoste oss med fleksibiliteten sykkelen gav. Paa vei til aa levere tilbake sykkelen hadde politiet rigget seg til og stoppet alle mopedister. Noen av Indoneserne nektet aa stoppe og kjoerte forbi i en forferdelig fart, noe vi anntok var en daarlig strategi. Istedenfor stoppet vi, og ble fortalt at saa lenge vi ikke hadde internasjonalt foererkort hadde vi ikke lov aa kjoere motorkjoeretoey. Politet var imidlertid svaert hyggelige, og virket mer interessert i aa spoerre hvor vi kom fra, og praktisere engelsk konversasjon, enn aa informere oss om lovbruddet. Etterhvert ble det klart at vi kunne betale en bot paa ca 100kroner, eller moete i retten. Valget var lett!
Etter aa ha betalt spurte vi om maatte sette scooteren fra oss, men det var ikke noedvendig. Saa lenge vi hadde betalt boten var det bare aa kjoere videre (evt. til neste gang politet har kontroll)

Under en samtale med indonesere over lunchen senere paa dagen, ble vi forsikret om at boten vi hadde betalt var "good price", og de virket overasket over at vi slapp unna med en hundrings!

Saa alt i alt kom vi veldig godt fra det, ikke vet jeg men 100kr er sikkert mindre enn det koster aa faa skrevet ut internasjonalt foererkort, men vi kommer nok til aa skaffe oss det foer vi drar paa tur igjen

Siv utenfor et kinesisk raadhus/moteplass i Hoi An









Ole koser seg i en liten fiskebaat paa stranden i Vietnam.








Fiskebaater i en elv paa veien mellom Kep og Kampot.











Ole nyter usikten fra bungalowen vaar i Sihanoukville. Vi hadde veldig festlige naboer som lurte i oss massevis med risvin.









Stranden i Sihanoukville. Var fint, men litt skitten og overbefolket.

I fenslene var det utstilling av torturredskapene og bilder av alle som ble drept av Roede Khmer. Ca. 20 000 ble fengslet og kun en kom levende ut derfra.






Disse bygningene brukte roede Khmer som fengsel og toturkamre under deres regime.








National monument i Phnom Penh








Angkor Wat

Ole hulemann.....








I dette tempelet ble en av Lara Croft(?) filmene spilt inn. Roettene vokser rundt templene og gir en veldig mystisk stemning.



Ole tester ut sine spiderman ferdigheter paa et av templene i Angkor Wat. Siv maatte snu halvveis, usikker paa om hun i det hele tatt turde gaa ned igjen.

Naa har vi landet i Kuala Lumpur. Likte byen umiddelbart. Mye som skjer overalt, men samtidig ganske stille og laidback. Noen ganger lurte jeg paa om det var noe i veien med hoerselen fordi det ikke var selgere som maste og biler som tutet overalt. Foeltes litt som aa gaa med oerepropper i begynnelsen. Har brukt de foerste dagene paa aa kjoepe flybilletter videre og skaffe visum fra ulike ambassader. For foerste gang vet vi hvor vi er om en uke, tre uker og en maaned. Resten av turen er faktisk paa plass. Egentlig var planen aa dra rett til Indonesia igjen naar vi hadde faatt skaffet oss nytt visum. Da familien Tobing inviterte oss i bryllup 17. mai bestemte vi oss for aa utsette Indonesia turen litt slik at vi kunne vaere med paa det. Naa blir det derfor Kambodsja i litt over en uke og deretter Vietnam i to-tre uker, for saa aa igjen reise til Indonesia.

Ole maa ha sin daglige dose kaffe. Her paa Starbucks i Kuala Lumpur

Avskjedsmiddag med familien Tobing

Nam, nam...durian er bra...eller.. er det?

Naa har vi endelig faatt proevd durian. Luktet ikke saa vondt som forventet, men smakte rart. Var en slags hinne utenpaa hver frukt og selve frukten var litt kremaktig..... Ole sine durian raper (som det kom en del av) luktet imdlertid ikke noe saerlig...

Var utrolig deilig aa vaere i Danu Toba. Hadde en etterlengtet sloeve uke her etter masse styr med sykehus i Medan

Ole sloever i resturanten hvor vi bodde. Var et utrolig idyllisk sted.

I dette tradisjonelle batak huset bodde vi da vi var i Danu Toba. Det var en tysk dame som eide stedet. Ole og jeg var overlykkelig over brunt broed og annen kjent mat, men laerte fort at tysk mat ikke er spesielt kjent av gode grunner...

Poly (til hoeyre) bodde hos familien Tobing hvor vi ogsaa bodde i Medan. Familien er veldig gjestmilde og har alltid mye folk boende hos seg. Noen ganger opp til femten stk. om gangen..Her er vi sammen med flere av studievennene til Poly. De studerte engelsk og var veldig ivrig paa aa oeve seg med oss.

Utsikt over Nias

Naa har vi vaert en stund i Indonesia. Ukene har blitt litt amputert av at Siv stadig er syk, men etter mye frem og tilbake paa et dyrt privatsykehus med daarlige engelskkunskaper fikk de diagnostisert henne. Siv lider av "irritated bowels syndrome", som er en kronisk magesykdom. Vaar danske forsikringslege var paa sin side skeptisk til dette, men uansett har hun naa faatt medisiner og ting er mye bedre.

Foer vi kom hit var 2 uker paa en oey utenfor Sumatra som heter Nias. Nias ble hardt rammet av baade tusnami og et paafoelgende jordskjelv et halvt aar etterpaa. Derfor er det ganske stusselig der, og noen familier bor fortsatt i restene av det som engang var et hus.
Selv om oyen ble kristnet paa 1800tallet, er flere elementer av tradisjonell religion sterkt. Dette viser seg blandt annet ved at kirkene har tradisjonelle drageutskjaeringer, at mennesker blir begravet i hagen utenfor huset. Mer alvorlig er at svart magi fortsatt praktiseres, og paa spesielle dager er foreldre redde for at barn skal drept og hodene deres brukt i ritualer. Oyen har lang tradisjon for "headhunting", men det er det heldigvis slutt paa.

Vi besoekte et barnehjem paa Nias som ble finansiert av Singapore roede kors. Der traff vi fantastisk mye bra mennesker. Min slektning Olga som var misjonaer i Indonesia tidligere satt oss i kontakt med barnehjemmet og vi har faatt et unikt innsyn i Indonesisk dagligliv og kultur, som vi aldri hadde faatt ellers. Etter Nias bodde vi en ukes tid i Medan, hos den samme familen som Olga bodde hos naar hun var i Indonesia. Ogsaa dette superflotte mennesker, og det har vaert spennende aa bo i en Indonesisk famile.

Naa er vi i Lake Toba som er en idyllisk vulkaninnsjoe. Her er alt superlaidback og vi slapper av etter strabase dager paa sykehuset. Paa fredag drar vi tilbake til Medan, for aa vaere med paa foredrag om resirkulering (som ikke har slaatt helt an her enda). Paa soendag reiser vi til Kuala Lumpur, for aa slaass med Indonesisk byraakrati, om de aller naadigst vil vaere saa snille aa gi oss et nytt visum til landet (det skal ikke vaere lett!)

Energiske skoleunger paa Nias. Det er alltid populaert aa bli tatt bilde av






Hund til middag er ikke uvanlig i Indonesia. Ole var toeff og proevde! Karakter: 3. Tanken paa Boss og andre soete voffser paavirket nok opplevelsen en god del.






Omraadet rundt et museum paa Nias. Vi ville bade, men da maatte Siv ha badet med alle klaerne paa. Damer skal ikke vise hud.. Det ville blitt vaatt i biler etterpaa da.






Taubanen vi tok over til Waterunderworld i Sigapore. Ganske skumle greier. Til og med Ole maatte innroemme at det var litt hoeyt oppe.







Ole demonstrerer sine ferdigheter paa piano sammen med denne kjente pianisten i Singapore.

Rockn roll i Singapore

I dag har vi vaert paa konsert. Bandet som spillte var ingen ringere enn Incubus. Vi kom over det med en tilfeldighet, og amerikanerene levde opp til forventningene. Selv om Singapore-kidsa ikke paa langt naer var like energiske som publikum hjemme, var det sympatisk aa bli traakket paa taerne, og dyttet av smaa asiater paa 50kg, heller enn svaere rockegutter. Uansett var det en super maate aa feire Sivs bursdag paa:)

Ellers har vi kost oss de siste dagene og vaert i badeland og akvarium. Maten i Singapore er fantastisk. Thai, koeransk, japansk, kinesisk og indisk er tilgjengelig overal, og prisen er snill.

I morgen flyr vi til Indonesia. Der skal vi besoeke et barnehjem, paa en oey utenfor Sumatra som ble hardt rammet av tsunamien. Tror det blir veldig spennende!

Ole

Timtam

Timtam: verdens beste kjeks. En kjeks overtrukket med melkesjokolade. Kjeksen er crispy og har et tynt lag myk sjokolade i midten...nam!!

Kjipa dager

Paa vei til bussen som skulle kjoere oss til flyplassen og vekk fra India ble passene, pengene og visa kortet vaart stjaalet... Saa vi kom ikke saa langt...I stedet ble det loeping rundt i Bangalore for aa faa tak i penger (hadde verken mat eller vann) og ringing til forsikringsselskap og bank hjemme. Forsikringsselskapet fikset flybillet til Delhi, hvor vi maatte for aa faa nytt pass. Ble plassert paa et fint hotell i utkanten av Delhi. Etter noen timers soevn var det avgaarde til ambassaden. Der gikk det ikke akkurat raskt...etter seks timer var vi paa vei hjem igjen med beskjed om at vi maatte paa ett nytt kontor dagen etter for aa faa visum. Sitat fra ambassadedamen: "det er ikke goey aa miste passet sitt".... Noe vi kan si oss helt enig i. Etter krangling med forsikringsselskapet fikk vi dekket en overnatting til. Kvalm, troett og skjelven kom vi oss til slutt tilbake til hotellet.

Paa kontoret neste dag var det foerst en halv time for aa komme inn i bygget, deretter to timers koe for aa faa skjemaet vi skulle fylle ut. Etter en halvtimes tid var det vaar tur aa faa hjelp fra damen i skranken...men da var det lunsjtid...Fikk heldigvis levert alle papirene til slutt, men maa vente to dager paa at de skal behandle soeknaden. Akkurat naa er vi moekk lei India og vil fortest mulig videre til Singapor. Et lyspunkt er de festlige amerikanerne som ogsaa bor paa hotellet. Hotellet blir i hovedsak benyttet av folk from "the US" som vil bli operert i India fordi det er billig. De fleste av dem er vettskremt og tror de vil bli drept hvis de beveger seg utenfor doeren :) Det siste de kan tenke seg er aa reise rundt i India for det er jo ingenting aa se her.. En annen super ting er at vi fant TimTam i butikken i dag, og jeg har klart aa gjoere Ole litt hekta!!

Siv

Naa er vi i Bangalore, en Indisk milionby, og nyter vaar siste dag i India. Ettersom bombehyppigheten paa Sri Lanka har blitt veldig hoey i det siste, og frykt for aa bli gjort arveloes dersom vi reiser dit , har vi bestemt oss for aa la vaere. I morgen reiser vi til Singapore, og derfra videre til Indonesia.

Ukene i India har vaert kontrastfulle og spennende. Paa tross av endel diare, populaert kallt #Delhi belly#, har turen vaert svaert vellykket saa langt. naa gleder vi oss til aa oppleve noe helt nytt. Vi haaper paa kjappere internet i Singapore slik at vi kan faa lastet opp flere bilder.

Solnedgang i Palolem











Hytten hvor vi bodde i Arambol. Den laa rett paa stranden, var supert!






Den hyperaktive fyren som underholdt oss paa togstasjonen i Mumbai








En ung dame som lar seg baere opp de fem tusen trappetrinnene til toppen av Griner Hill.






Et av templene paa topen.








En festning vi vandret rundt paa i Diu. Veldig stilig.

bilder

Her er noen bilder fra de foerste to ukene av turen.






Fra bryllupet i bahvangar. Bruden og brudgommen sitter vendt mot hverandre og bort fra publikum, gjennom den tre timer lange sermonien.



Apekatter paa et hustak i Pushkar. Dette var den snille typen som ikke var agressive, i motsetning til apekattene med roed rompe. Disse var veldig hissige og kom og proevde aa ta oss en dag.






Siv og kamelene faar seg en velfortjent pause etter oerkentur






Dette er i idylliske Pushkar. Jeg staar paa takterassen paa hotellet vaart, og ser utover byen

Proever aa laste opp noen bilder, men det gaar veldig seint saa blir kanskje ikke saa mange.

Dette er en tibetansk protestplakat mot OL i Kina. Det er en del tibetanere i India, som benytter Ol til aa sette fokus paa situasjonen i Tibet. Denne plakaten fant vi utenfor et marked i Delhi.

Goa

Naa bor vi i en liten palmehytte i Arambol i Goa. Stranden er rett utenfor doren vaar. Er utrolig fint. Kan se paa solnedgangen fra terassen vaar hver kveld. Et lite skjaer i lykken er at begge er blitt matforgiftet. Dr. Milton fikset imidlertid opp i det. Ole fikk en sproeyte i fua og ble raskt frisk igjen. Jeg er ennaa ikke helt topp, men paa bedringens vei. Dietten vaar bestaar for tiden av suppe, juice og fire-fem forskjellige piller. Litt kjedelig naar det er saa mye god mat aa spise her. Vi hadde palner om aa spise all slags fisk og kongereker hver dag.... Foer vi kom til Arambol var vi to dager i Anjuna. Raveparty land med andre ord. Hauger av turister med rare 90-talls klaer. Vi provde aa komme oss paa et raveparty, men da vi omsider fant stedet var det hele over. De faar bare lov aa spille musikk fram til ni viste det seg. Da var vi saavidt begynt aa tenke vorch. Proevde oss ogsaa paa stedet store klubb, men var ikke videre imponert. Saa etter noen dager dro vi altsaa til Arambol. Fortsatt mye turister, men mye mer avslappet stemning :)

siv

en lang reise

En stund siden sist vi har blogget naa. Har vaert vanskelig aa finne steder med internett. Siden sist har vi reist rimelig langt..Vi dro forst fra Diu til Junagadh. Forste dagen slepte Ole meg med opp paa ett enormt hoyt fjell, 10 000 trapper sto det i Lonely Planet. Var ikke saerlig samarbeidsvillig den morgenen. Belonningen da vi kom opp paa toppet var imidlertid fantastisk. Etter fem tusen trapper var det masse gamle templer med detaljerte utskjaeringer overalt. Det var som aa ta ett skritt flere hundre aar tilbake i tid. En bonus var ogsaa at det bare var oss to som var turister. Ellers var det haugevis av indere paa pilgrimsvandring. En litt proveserende syn opp i det hele var rike,feite indere som lot seg baere paa smaa stoler hele veien opp. Vi fant forresten bare 5000 trapper, de resterende 5 var sporlost forsvunnet.... Heldigvis :) Andre dagen i Junagadh dro vi paa lovesafari. Moro og mye fint natur, men vi saa ingen lover. Saa egentlig veldig lite dyr, men var fornoyd med en tur vekk fra storbyen.

Etter Junagadh tok vi tog til Jalgon. Der dro vi til Ajanta caves. Et sted som staar paa world heritage list. Var masse buddisttempler hugget ut i fjellet. Stillig aa ha sett, men var kanskje litt for kommersielt. Jalgon var ellers ikke en by aa henge i, saa vi dro raskt videre til Goa. Var en veeelig lang tog tur. Tok forst toget fra Jalgon til Mumbai. Planen var aa henge litt i Mumbai for saa aa dra videre om kvelden, men toget var fullt. Maatte derfor ta morgentoget neste dagen. Tenkte aa henge rundt paa utesteder til toget skulle gaa, men de viste seg aa stenge klokken ett. Saa det ble en stund paa togstasjonen. Var forsaavidt en opplevelse i seg selv. Traff paa en hypperaktiv inder og en gammel inder som ikke klarte aa stoppe aa le. Jeg og Ole spilte kort og han hang over Ole sin skulder og lo. Vi ble derfor raskt togstasjonen midtpunkt. Naa er det paa tide med litt avslapping og strandliv, saa i morgen drar vi til Anjuna.

Bryllup i Bhavanagar

I gaar reiste vi til en liten, og avsidesliggende by som heter Bhavanagar.
Dagen begynnte daarlig med at vi endte opp paa et hotelrom som er det skittneste jeg noen sinne har sett (De som har vaert paa besoek i Welhaven paa en daarlig dag faar en pekepinn paa hvor stygt det var). Det ble ikke bedre av at Gandhimuseet vi skulle besoeke viste seg aa vaere stengt.
Litt slukoeret tuslet vi rundt i gatene og kom plutselig over en gate med brazzband og en masse dansende mennesker. Vi ble staaende aa se paa, og etter en stund ble vi informert om at det var bryllup. Ikke lenge etterpaa ble vi invitert med. Det var ikke noen vei utenom, skulle vi bli med i bryllup ble vi pent noedt til aa danse. Jeg maatte raskt erkjenne at danseerfaring i gymtimen, og sporadiske kvelder paa garage ikke strakk helt til, men morro var det.

Etterpaa var vi med paa en lang sermoni. Vi fikk ikke helt med oss hva som skjedde, men det var det ingen andre som gjorde heller. Folk snakket og gikk ut og inn, og kommenterte at dette var en kjedelig bit av tradisjonen som en maatte gjennom.

Etterpaa var det middag, og vi fikk prate med en masse koselige Indere. Mange av de unge som var der, studerte til homeopat lege, for det er det store i India om dagen.

Alt i alt ble det en fantastisk interessant dag! Det var ikke saa mye annet spennende i Bhavanagar, saa i dag har vi reist til Diu som er en idyllisk liten oey langs kysten.

-Ole

Kjempe kjekt med tilbakemelding paa bloggen vaar!!! Saa forst noen svar paa sporsmaal vi har faatt: 1. Vi har planer om aa legge ut bilder, maa bare ha litt raskt internett forst... Noe som er litt vanskelig aa finne. 2. Ole sitt bankkort funker ikke, men jeg har ett saa det gaar fint. Bagasjen til Ole kom etter to dager. De fant ut at klokken fire om natten var en fin tid aa levere den paa. Vi hadde endelig sovnet paa kirkebenk madressen da de ringte... 3. Kameler lukter ikke vondt i det hele tatt, og dette mener jeg til tross for at min prompet hele veien.

Naa over til hva vi har bedrevet de siste dagene. Den saakalte luksusbussen var ikke noe saerlig luksus. Det en den kaldeste turen jeg har vaert ute for. Elleve timer med trekk fra et vindu som ikke kunne lukkes helt foraarsaket forkjolelse hos meg. Ole som er litt mer hardfor kom gjennom det hele uten store meen. Setene var heldigvis behagelig, men baade ull undertoy og sjal hjalp ikke mot kulden. Jeg trodde India skulle vaere varmt, men tok feil. Er heldigvis bedre tempratur her i Ahmedabad. En travel og stor by med masse hyggelig mennesker. Foler oss nesten som kjendiser. Alle smiler, hilser og ser paa oss. De blir ikke lei av aa se heller. Vi er flere ganger blitt sett paa av alle i resturanten gjennom et helt maaltid. Da gjelder det aa spise paa rett maate. Noe vi av og til er litt usikker paa hva er. Med hundre sauser og brod er det av og til vanskelig aa vite hva som horer til hva. Noen ganger maa derfor servitoren traa til og veilede :) I gaar gikk vi paa den fineste resturanten i byen. De fylte paa etterhvert som vi spiste, saa Ole ble saa mett at det var usikkeret om han klarte aa gaa fra stedet. Det var uannsett kjempe godt!! I morgen drar vi til en mindre by, Bavangher. Bare fire timer buss denne gangen

Pushkar

Naa har vi vaert fire dager i Puskhar. En liten rolig hippiby med masse templer og en hellig innsjo. Har vaert deilig aa slappe litt av etter hektiske Delhi. Har slovet mest av paa hotellet sin takterasse. Den har en super utsikt over byen, men apene paa nabotakene kan bli litt naergaaende. I gaar ble en ape paa jakt etter mat litt for interessert i chipsen vaar, saa Ole maatte bruke en lysestake som vaapen....noe som egentlig fungerte mot sin hensikt og bare hisset opp apen. Flukt var eneste mulighet :) Ellers har vi ridd paa kamel i fire timer. Var hompete og morsomt. Fikk se mye av utkanten av byen vi ellers ikke ville sett. Har vaert noen supre dager. Naa gaar turen videre til Ahmedabad. Vi har oppgradert siden sist og drar med en saakalt luksus buss. Tror det blir nodvendig med tanke paa at turen tar elleve timer

Siv

foerste dag i Delhi

Etter endel om og men er vi paa plass i Delhi. Kortet mitt er avmagnetisert og jeg har ikke faat baggasjen min, men vi kom i det minste frem. Mannen som fyller bensin paa flyene paa flesland somlet. dermed ble vi en halv time forsinket og alle de andre flyene forsvant. Heldigvis kom vi oss paa et fly via helsinki istedenfor.
Vaart saakallte hotel har madrasser saa myke som kirkebenker, og rommet er trangt men ellers er det ok.Delhi virker som en koselig by, vi bor i et travelt bazaromraade, og har ikke faatt sett saa mye mer enda.
-Ole